Hopp til innhold

Dorothy Thompson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dorothy Thompson
Født9. juli 1893[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Lancaster (New York)
Død30. jan. 1961[1][5][2][3]Rediger på Wikidata (67 år)
Lisboa[5]
BeskjeftigelseJournalist, skribent Rediger på Wikidata
Utdannet vedSyracuse University
Illinois Institute of Technology
EktefelleSinclair Lewis (1928–1942)
Joseph Bard (1923–1927)
Maxim Kopf (1945–1958)
NasjonalitetUSA
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
Dorothy Thompson på Commons

Dorothy Celene Thompson (født 9. juli 1893, død 30. januar 1961) var en amerikansk journalist, korrespondent og radio-kommentatoren som i 1939 ble utropt av Time magazine som den mest innflytelsesrike kvinne i Amerika, ved siden av Eleanor Roosevelt.[6] Hun ble kjent som den første amerikanske journalist som ble utvist fra Nazi-Tyskland i 1934, og som en av de få kvinnelige nyhetskommentatorer i radio i løpet av 1930-tallet.[7] Hun har blitt omtalt som amerikansk journalistikks «First Lady».[8]

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

Dorothy Thompson ble født i Lancaster, New York State, i 1893 som ett av tre barn til Peter og Margaret (Grierson) Thompson. Hennes søsken var Peter Willard Thompson og Margaret Thompson (senere Mrs. Howard Wilson). Hennes mor døde da Dorothy var syv år (i april 1901), og Peter, en metodist-prest oppdro sine barn alene. Peter giftet seg snart seg på nytt, men Dorothy bodde ikke sammen med hans nye kone, Elizabeth Abbott Thompson.[9] I 1908 sendte Peter henne til Chicago for å bo sammen med sine to søstre for å unngå en ytterligere konflikt. Her gikk hun på Illinois Institute of Technology i to år før hun ble overført til Syracuse University. I Syracuse studerte hun politikk og økonomi, og ble uteksaminert i 1914. Fordi hun hadde fått utdannelse, i motsetning til mange kvinner på den tiden, følte hun at hun hadde en sosial forpliktelse til å kjempe for kvinners stemmerett i USA, noe som ble basis for hennes brennende politiske overbevisninger. Kort tid etter endt utdanning flyttet Thompson til Buffalo, New York og ble involvert i kvinners stemmerettkampanje. Hun arbeidet der frem til 1920, da hun dro til utlandet for å forfølge sin journalistiske karriere.[10]

Journalist i Europa

[rediger | rediger kilde]
Sinclair Lewis og Dorothy Thompson under sin bryllupsreise med husvogn i England, 1928

Etter at han hadde arbeidet for kvinners stemmerett i USA flyttet hun til Europa i 1920 for å forfølge sin journalist-karriere. Hun ble under denne tiden også interessert i sionist-bevegelsen. Hennes store gjennombrudd kom da hun besøkte Irland i 1920 og var den siste til å intervjue Terence MacSwiney, en av de store lederne i Sinn Féin. Det var det siste intervjuet MacSwiney ga før han ble arrestert få dager senere og døde to måneder etter arrestasjonen.

På grunn av sin suksess i utlandet, ble hun ble utnevnt til Wien-korrespondent for Philadelphia Public Ledger. Mens hun arbeidet i Wien, fokuserte hun på å bli flytende i tysk. Hun møtte og arbeidet sammen korrespondentene John Gunther og G. E. R. Gedye. I 1925 ble hun forfremmet til sjef for Sentral European Services for Public Ledger. Hun trakk seg tilbake i 1927, og ikke lenge etter oppnevnte New York Post henne som sjef for Berlin-kontoret i Tyskland. Her fikk hun førstehånds kjennskap til framveksten i det nasjonalsosialistiske Nazipartiet. I henhold til hennes biograf, Peter Kurth, var Thompson «den ubestridte dronningen i det utenlandske pressekorps, den første kvinne til å lede en utenlandsk nyhetskontor av betydning.»

I løpet av denne tiden fikk Thompson mange litterære venner, spesielt blant de forviste tyske forfattere. Blant hennes bekjente fra denne perioden var Odon von Horvath, Thomas Mann, Bertolt Brecht, Stefan Zweig og Fritz Kortner. Hun utviklet et nært vennskap med forfatteren Carl Zuckmayer. I Berlin ble hun involvert i et lesbisk forhold med den tyske forfatterinnen Christa Winsloe.[11]

Thompsons mest betydningsfulle arbeid i utlandet fant sted i Tyskland i begynnelsen av 1930-tallet. Mens hun arbeidet i München møtte hun og intervjuet Hitler for første gang i 1931. Dette ble grunnlaget for hennes neste bok, I Saw Hitler. I den skriver hun om farene dersom Hitler vant makten i Tyskland. Hun beskrev Hitler på følgende :

Han er formløs, nesten ukjent, en mann hvis ansikt er en karikatur, en mann som synes å mangle brusk, uten bein. Han er inkonsekvent og utvilsomt syk, underlig klar og usikker. Han er selve prototypen på den lille mann."

[12]

Nasjonalsosialistene fant både boken og hennes artikler støtende og i august 1934 ble hun utvist fra Tyskland. Hun var den første journalisten til å bli kastet ut.[13] Senere, da den fulle styrken av Nazismen hadde feid over Europa, ble Thompson bedt om å forsvare sin «Lille Mann»-karakteristikk, da det nå fremsto som hun hadde undervurdert Hitler.

I New York Tribune

[rediger | rediger kilde]
Dorothy Thompson's bolig i New York

I 1936 begynte Thompson å skrive en spalte On the Record, en meget vellykket New-York Tribune syndikert avisspalte. Det ble lest av over ti millioner og ble trykt i mer enn 170 aviser. Hun skrev også en månedlig spalte for Ladies' Home Journal i 24 år (1937–1961). Tema i disse spaltene var fjernt fra krig og politikk, med fokus på hagearbeid, barn, kunst og andre emner rettet mot kvinner.

Radio og Grynszpan-saken

[rediger | rediger kilde]

Omtrent på samme tid som hun startet On the Record, ble Thompson ansatt i NBC som nyhetskommentator for deres radiokanal (1936 til 1938). Hennes radiosendinger kom til å bli noen av de mest populære i USA, noe som gjorde henne til en av de mest ettertraktede kvinnelige radiostemmer i sin tid. Da Hitler invaderte Polen i 1939 gikk Thompson på lufta i femten dager og netter.

I 1938 stod Thompson i spissen for å finne årsaken til at den polsk-tyske jøden Herschel Grynszpan ble drept i Paris. Drapet på en tysk diplomat, Ernst vom Rath, hadde vært brukt som propaganda av nazistene til å utløse drapene og ødeleggelsene i Krystallnatten i Tyskland. Thompson sendte på NBC radio og ble hørt av millioner av lyttere, noe som førte til en strøm av sympati for den unge Grynzpan. Under fanen til Journalists' Defense Fund ble det samlet inn over 40 000 dollar, slik at den berømte europeiske advokaten, Vincent de Mo-Giafferi kunne ta opp Grynszpans sak.

Berømmelse og kontrovers

[rediger | rediger kilde]

I 1939 ble Thompson omtalt på forsiden av Time, med et medfølgende bilde av henne foran en NBC mikrofon. Artikkelen omtalte henne sik:

«Hun rir, røyker og kjører bil, og det heter seg at hun er den nest mest populære og innflytelsesrike kvinnen i landet etter Eleanor Roosevelt» Hun var en av de mest respekterte kvinner på samme alder. Dorothy Thompson er amerikansk foregangskvinne. Hun blir lest, trodd og sitert av millioner av kvinner som tidligere fikk sine politiske meninger fra sine ektemenn, som fikk de fra Walter Lippmann.

I 1941 skrev Thompson en berømt artikkel for Harper's Magazine, «Who Goes Nazi?»

Thompson var hovedtaler på Biltmore Conference i 1942 og var på denne tiden ansett som en av de mest effektive talspersoner for sionismen. Hun endret imidlertid sin oppfatning radikalt etter en tur til Palestina i 1945. Der kom hun i vanskeligheter og anklager om antisemittisme, som hun sterkt avviste, etter å ha blitt advart om at en fiendtlig holdning mot Israel i amerikanske aviser var ensbetydende «et yrkesmessig selvmord».[14][15] Hun konkluderte til slutt med at sionisme var en oppskrift på en evigvarende krig.[16]

Thompson døde 1961, 67 år gammel i Lisboa, Portugal.

Familieliv

[rediger | rediger kilde]

Thompson var gift tre ganger, der den mest kjent var hennes andre mann Sinclair Lewis. I 1923 hun giftet hun seg med sin første mann, ungarske Joseph Bard, de ble skilt i 1927. Hun giftet seg med Lewis i 1928, og kjøpte et hus i Vermont. De fikk en sønn, Michael Lewis, født i 1930. Paret skilte seg i 1942. Hun giftet seg med sin tredje ektemann, artisten, Maxim Kopf, i 1945, og de forble gift til Kopf døde i 1958.

I populærkulturen

[rediger | rediger kilde]

Hennes ekteskap med Sinclair Lewis var gjenstand for Sherman Yellens Broadway skuespill Strangers,[17] der hun ble spilt av Lois Nettleton. Spillet åpnet Mars 4, 1979 og stengt etter ni forestillinger.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dorothy-Thompson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 61181[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 123452832[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, Discogs artist-ID 3890245, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b biografiA: Lexikon österreichischer Frauen, side(r) 3294, oppført som Thompson Dorothy, verh. Bard, verh. Lewis, bind 3, besøkt 17. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «The Press: Cartwheel Girl». Time. 12. juni 1939. Besøkt 1. april 2011. [død lenke]
  7. ^ Kurth, Peter (1990). All American Cassandra: The Life of Dorothy Thompson. Boston: Little Brown & Co. 
  8. ^ Sanders, Marion K. (1973). Dorothy Thompson: A legend in her time. Boston: Houghton Mifflin Company. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. februar 2020. Besøkt 27. mars 2017. 
  10. ^ https://web.archive.org/web/20101219070817/http://peterkurth.com/MT%26R%20%20She%20Made%20It%20%20Dorothy%20Thompson.htm. Arkivert fra originalen 19. desember 2010. 
  11. ^ «Lewis, Jone Johnson.». Arkivert fra originalen 2. oktober 2020. Besøkt 27. mars 2017. 
  12. ^ Thompson, Dorothy (desember 1934). «Goodbye to Germany». Harper's Magazine. 
  13. ^ «Dorothy Thompson Expelled from Germany». 
  14. ^ Gil Maguire, 'Obama’s role model to journalists — Dorothy Thompson — turned against Zionism and was silenced US Politics,' Mondoweiss April 28, 2015.
  15. ^ Dorothy Thompson, 'Do Israeli Ties Conflict with U.S. Citizenship?:America Demands a Single Loyalty,' Commentary 03.01.1950
  16. ^ Susan Hertog, Dangerous Ambition: Rebecca West and Dorothy Thompson: New Women in Search of Love and Power, Random House, New York 2011 p.344.
  17. ^ «Strangers» (play)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Dorothy_Thompson&oldid=24579922»